Tingenes internett og universell utforming

Lagt ut 3. mai 2018

Fagartikkel


Innledning
Tingenes internett – eller Internet of Things (IoT), som kanskje er et mer kjent begrep – er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer og aktuarer (organ som utfører mekanisk bevegelse), som gjør dem i stand til å kople seg til hverandre og utveksle data.

RFID (radiofrekvensidentifikasjon) er en forutsetning for tingenes internett; det dreier seg om lagring av data ved hjelp av små enheter (RFID-brikker, chips), som festes til produkter, dyr eller personer og sender ut et radiosignal som kan brukes til sporing, overvåking, logistikk, billettering, dyreidentifisering osv. Alt som er radiomerket kan identifiseres og telles med computere. Et eksempel på identifikasjon av ting er strekkoder eller Matrix koder.

En årsak til oppmerksomheten på smartteknologi eller Tingenes internett er spørsmålet om datasikkerhet og personvern, f.eks. når det gjelder nettilkoplede overvåkningskameraer, rutere, smart-TV og annet som ikke alltid blir oppdatert for sikkerhet. Det er spådd at før 2020 vil mellom 50 og 200 milliarder tilkoplede enheter være omfattet av Tingenes internett.
Internett gjelder ikke bare datamaskiner men i økende grad på mobilapplikasjoner, også når det gjelder for eksempel surfing. Individuelle applikasjoner er i ferd med å ta over fra vanlige computere og i 2019 vil 80 prosent av alt innhold på Internett vil være videobasert (Kilde: Svein Opsahl: Knowit Experience).

Relevans for universell utforming
Hvorfor er dette relevant for universell utforming? Mange applikasjoner knyttet til Tingenes internett kommer på markedet hver dag, det raskest voksende segmentet er smarthus-relatert teknologi. Mye av denne teknologien er spesielt viktig for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder alt fra automatisering og sikkerhetssystemer i hjemmet til selvkjørende biler og egenmonitorering av helse. Ved siden av sikkerhet vil det gi den enkelte en helt annen mulighet til å ha kontroll over sine omgivelser, f.eks. innstilling av temperaturer, sjekke dørlåsen, aktivere alarmsystemer og så videre. Ikke minst gjelder det også at teknologien gir økte muligheter for å gi bedre tilgang til arbeidslivet for mange som i dag møter barrierer på grunn av manglende tilgjengelighet og tilrettelegging.

Men likeverdig tilgang til teknologien krever at den er universelt utformet. Dette gjelder ikke minst nye former for teknologi, som applikasjoner på smarttelefoner, for å ha kontroll over de tekniske løsningene som er en del av Tingenes internett.

(Foto: Pixabay)

Tingenes internett gir viktige muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne:

(Kilde: G3ict: Internet of Things: New Promises for Persons with Disabilities)

Smarthusteknologi er et gode som mange av oss anskaffer seg i hjemmet, og i forbindelse med universell utforming er dette området et av de mest sentrale for å skaffe eldre og personer med nedsatt funksjonsevne bedre muligheter til omgivelseskontroll og sikkerhet. Dette gjelder spesielt muligheten for å knytte kameraer og sensorer til beboerens smarttelefon, noe som gir mulighet for fjernkontroll av belysning, termostater, sikkerhetssystemer og andre applikasjoner. Igjen kan vi vise til ulike muligheter for personer med nedsatt funksjonsevne:

 

 

Utfordringer
Som man ser, krever utviklingen både at smarttelefon teknologien er universelt utformet, men også at man ser grundig på personvernaspektet ved bruk av overvåkingsteknologi.
Når det gjelder personvern berører dette den mengden av data som samles om de individuelle brukernes bevegelser, handlingsmønstre og behov, som danner grunnlaget for overvåking ved sensorer og sikkerhetsalarm. Alarmen utløses dersom sensorene oppfatter uforutsette hendelser, som at bruker bryter et vanlig handlingsmønster. Derfor er det viktig at brukerne blir informert om, og forstår, hva slags data et bestemt system samler inn om dem, og selv kan foreta valg når det gjelder slik datainnsamling. Innsamling og lagring av personlige data reiser også spørsmål om hvor sikkert de er lagret, eiendomsrett og forhold mellom offentlig og privat sektor.

Det er også et viktig teknisk aspekt ved overvåkningsteknologi som grunnlag for økt sikkerhet for brukerne; utformingen av slik teknologi (Anticipation Design) kan bare være effektiv dersom det er en perfekt balanse mellom Tingenes internett (eller smartteknologi), maskinens læring (ML) og maskinell evne til å predikere brukeratferd (Predictive UX design). Prediksjon av denne typen må bli smartere, mer intuitiv og settes i en sammenheng – faren er at algoritmene som ligger til grunn for prediksjonen av brukeratferd blir feil, spesielt under applikasjonens «læringsprosess» med henblikk på brukerens atferdsmønster. I denne fasen kan dermed brukeren ikke “gjøre feil» og dermed forstyrre atferdsmønsteret som applikasjonen «lærer».

Vi er også i en begynnerfase når det gjelder kombinasjonen av Tingenes internett og hjelpemiddelteknologi; et eksempel er exoskjelettet som, drevet av en batteripakke kan bidra til rehabilitering av personer med spinalskader og slagpasienter, og hjelpe dem til å gå normalt (se for eksempel http://www.statped.no/statpedmagasinet/statpedmagasinet-3-2016/til-refleksjon/nye-oppfinnelser-gir-uante-muligheter/).

Et annet område som berører universell utforming er utviklingen av konseptet «smarte byer» (smart cities); dette er et begrep som forklarer hvordan byer og lokalsamfunn skal utvikles til å bli bærekraftige og moderne samfunn der både økonomiske, sosiale og miljømessige verdier gjennomsyrer alt vi gjør og skaper. Smarte byer er en utvikling av det urbane miljøet som integrerer informasjons- og kommunikasjonsteknologi med Tingenes internett for at et bymiljø skal bli mer tilgjengelig og fungere mer effektivt.

Dette omfatter infrastruktur, telemedisin, fjernundervisning og andre fasiliteter gjennom fiberteknologi, slik at befolkningens livskvalitet forbedres. Et eksempel er telebasert helseovervåking (“tele-nurse”) som I kombinasjon med egen-monitorering (for eksempel måling av blodsukker for diabetikere) skaper et bilde av brukerens helsetilstand. Et mer kontroversielt eksempel er bruk av RFID og implantat av chiper i kroppen til en bruker, f.eks. i hånden, for enklere identifikasjon når man f.eks. går inn i en bygning. (Kilde: Marli Ritter: IoT and Accessibility – creating a «smarter» new world).

De tekniske utfordringene omfatter også, foruten krav om universell utforming, tilgang til internett og behov for standardisering.

Universell utforming må inkluderes i utviklingen av ny teknologi og applikasjoner i alle faser av designprosessen, og brukerne må involveres for å sikre best mulige løsninger. Det sentrale er brukergrensesnittet, og brukeropplevelsen. Er bruk av mobilapplikasjoner det beste for alle eldre? På hvilke alternative måter kan man gi et varselsignal dersom f.eks. en kokeplate på kjøkkenet ikke er slått av? Valgmulighet og alternativt brukergrensesnitt er også et viktig fokusområde.

Ikke alle har tilgang til internett, enten dette skyldes høy alder, bevisst valg eller økonomiske begrensninger. De som ikke benytter eller ikke er koplet til internett, kan heller ikke høste fordeler av Tingenes internett.

Mangel på standarder er også en hindring både mot at ulike applikasjoner kan kommunisere med hverandre og mot at man kan sikre at alle brukere har likeverdig tilgang til Tingenes internett. Det finnes i dag en del bransjestandarder som omfatter deler av Tingenes internett, men utviklingen er ennå i en tidlig fase.

Konklusjon
Mye av den teknologien som trenges for å gjøre Tingenes internett tilgjengelig for flest mulig eksisterer allerede (selv om alt ikke er fullt utviklet), men utfordringen ligger i riktig bruk av teknologien og finne nye løsninger for å møte utfordringene. Ikke minst er spørsmålet om personvern viktig.

Tingenes internett kan få stor betydning for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne på områder som helse, inkludering i arbeidsmarkedet, tjenesteytelser og utdanning, selvstendig liv, bedre bruk av hjelpemidler, veifinning og mobilitetsstøtte i det offentlige rom, persontransport, shopping og sosialt liv for øvrig.

Så fremt alle får likeverdig tilgang til teknologien.